Jentetur til El

"Det viktigste er å vinne tur," gjentok jeg for Camilla (11), som satt ved siden av meg på julemesseutlodningen, hver gang det ble trukket et lodd ingen av oss hadde. Før trekningen av siste gevinst trakk jeg frem mitt gule lodd nr. 100, viftet med det og pekte på meg selv mens jeg kikket rundt og signaliserte at den premien skulle bli min. Jeg hadde likevel vanskelig for å tro mine egne ører da de leste opp gul nr. 100... Tur for to til El Karama Ranch på slettene nedenfor Mt Kenya, to netter full board, inkl. guidet gå-safari og natt-safari.

Det var et naturlig valg å ta med Bodil, som hadde gitt meg vinnerloddet. I tillegg inviterte vi med oss Tone og Margrethe, og dro av gårde på en skikkelig jentetur forrige fredag. Vi knotet en del for å finne frem, for skiltingen var elendig, det var et nett av små stikkveier å velge mellom, det var dårlig med mobildekning og mørket kom så altfor fort. Stemningen i bilen ble etter hvert en blanding oppgitthet, lattermildhet og tissetrengthet. Ikke bare-bare å sette seg ut der man vet den finnes ville dyr... Men vi traff da omsider en bil og fikk en forklaring på veien, og kom frem et par timer etter at vi burde ha vært fremme. Herlig helg! Nydelig sted, god mat, godt selskap og masse dyr, selv om alle katter gjemte seg godt...